1066 - Lenas historietime

Av Lena Jonhaugen.

1066 er et historisk og viktig tall.
I år 1066 ble England forandret for alltid, og for 1066 dager siden endret mitt liv seg.

Men der man i år 1066 regner slutten på vikingtiden, føler jeg at jeg fikk min nye start. Jeg har i løpet av disse dagene vært på sykkeltur i Piemonte, vinsmaking på slott i Bordeaux, spist på 3-stjerners Michelin-restaurant, blitt aksjonær, styrket meg faglig, fått tryggheten til å holde foredrag og ikke minst fått nye, gode venner.
Harald Hardråde var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukt til Gardarike i 1028. Jeg følte meg kanskje litt sånn da jeg startet og skulle jobbe med de andre erfarne seniorene. Men den følelsen gikk umiddelbart over. Jeg ble varmt mottatt og alle delte av seg selv og av erfaring. Sånt blir man trygg av.
Men la oss se på hva som skjedde dette herrens år 1066, og hvordan dette passer overens med min hverdag i Promis Qualify.

England hadde et travelt år:

20. september, Slaget ved Fulford. Harald Hardråde var medkonge i Norge fra 1046, og i 1066 ønsket han å ta over den engelske tronen da denne ble ledig, og dermed invaderte Norge England. I slaget angrep Angelsakserne først og gikk mot nordmennene før de hadde klart å komme seg helt i posisjon. Harald gjorde mottrekk. Og nye nordmenn, som fortsatte å komme til slaget, fant etterhvert måter å komme seg rundt området der kampene gikk tettest for seg.

Slik det kanskje er for oss testledere noen ganger også, både at aktiviteter er igangsatt uten at vi vært involvert fra begynnelsen, og ‘plutselig’ er vi i gang med test. Og som testledere må vi noen ganger finne omveier frem til kjernen av problemene og lete etter gode løsninger.

Slaget ved Stamford Bridge fant sted ved landsbyen Stamford Bridge den 25. september 1066. Slaget sto mellom en angelsaksisk hær ledet av kong Harold Godwinson og en invasjonshær under ledelse av den norske kong Harald Hardråde. Slaget endte med at Hardråde ble drept, sammen med store deler av den norske styrken. Kong Harolds seier var imidlertid kortvarig, da han ble selv beseiret og drept av normannerne i slaget ved Hastings mindre enn tre uker senere.

Slaget ved Hastings fant sted 14. oktober 1066, og var det avgjørende slaget som førte til at normannerne klarte å invadere England.

Det var med andre ord store slag på den tiden, og for Norge var Kong Harald Hardråde av Norge i aksjon i disse.
Litt sånn som vi er representert hos de store kundene og de store prosjektene i IT Norge. Men noen ulikheter er det.

I samtiden var ordet viking reservert for personer som dro på oversjøisk hærferd. I senere tid, og særlig i nasjonalromantikken, ble betydningen av ordet utvidet til å omhandle nærmest alle skandinaver som levde i denne perioden. Og i sagalitteraturen brukes uttrykket «å dra i viking» for å beskrive at man dro på oppdagelsesreiser. Dette var menn som måtte ha stor overlevelsesevne og tilpasningsdyktighet. De måtte være flinke til jakt og fiske, utføre håndverk, og kunne manøvrere i ukjente farvann.

Vi mener det er tilsvarende med det å drive med testledelse og testrådgivning. Mange kan utføre det, men vi behandler det som et eget fag som krever opplæring og erfaring. Derfor er vi så opptatte av å vedlikeholde kunnskap og erfaring ved å holde oss oppdatert, ta kurs og sertifiseringer.

Der vikingtiden hadde konger, har ikke vi det. Vi har ikke småkonger en gang. Og vi er langt fra noe ættesamfunn. Vi har senior testledere. Vi har dog en daglig leder, en leveranse- og kvalitetsansvarlig og en salgsansvarlig. Og en scrum master og egen nettredaksjon, men vi er alle senior testledere på samme nivå. Andre oppgaver deler vi på, som når det skal arrangeres noen ‘tokt’ eller gilder.

Skipene som ble brukt i vikingtiden var en av forutsetningene for vikingenes suksess. De flate skrogene gjorde at skipene kunne manøvreres helt opp på stranden eller inn i grunne elver. De kunne også transporteres over land, de veide ikke mer enn de de kunne trekkes på hestevogn. Da kunne de reise mer og lengre, noen ganger på viktingetokt på jakt etter rikdom, makt og ære.

Det er sånn som vi gjør hos oss. Vi tilbyr gode tjenester og manøvrerer oss i ulike sektorer og bransjer. Og vi har eget malverk for testrådgivning som ikke er stort og tungt og rigid slik at det blir liggende brakk, men kan tilpasses kunder og prosjekter. Og der vikingene rasket med seg, søker vi å legge igjen. Legge igjen kunnskap og erfaringer om testledelse og kvalitetssikring.

Kvad og Skaldekunst var viktig for vikingene, og tilsvarende dog litt mer moderne, er dette like viktig for oss. Selv om vi ikke går av veien for å skrive fagstoff i stevs form.
Skaldens arbeid var å dikte, dokumentere og gjenfortelle historier, spesielt å videreformidle fortidens bragder. Skaldekunst (iðrott) og klokskap (fróðr) var høyt vurdert, og gode kvad ble godt lønnet. Og slik er det hos oss også, vi dokumenterer og gjenforteller erfaring og kunnskap. Vi deler. Og vi jobber aktivt med fagarbeid og belønnes for det. Og vi har vår egen lille internavis, hvor vi deler stort og smått med hverandre.

De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene. Særlig skikker som dreier seg om mat og drikke, for eksempel Midtvinterdagen (juleblot, midtvinterblot, jól,) Dagen er markert på primstaven på den 12. januar. Vi har tradisjoner rundt gilder og lag i Promis Qualify. Rundt denne dagen hvert år samles vi til en særdeles hyggelig årsmiddag med følge, med god mat, godt drikke og godt selskap. Vi går aldri sultne eller tørste derfra, og lattermusklene har fått kjørt seg.

Og vi har selvfølgelig våre egne vikingtokt også. Vi ‘drar i viking‘ med oversjøiske hærferder hvert år. Vi verken plyndrer eller deltar i landnåm, men bedriver litt handelsvirksomhet. Så ofte kommer vi hjem med ‘godsaker’ fra landene i sekken, i tillegg til å ha fått med oss litt ny kultur og blitt enda mer sammensveiset. Sist fra vår tur til Bordeaux, hvor vi i tillegg fikk ettersendt store mengder meget god vin med den moderne varianten av handelsskip.

En kuriositet. Under Harald Hardråde ble det etablert en penningstandard. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet forsiden av mynten. Artig nok så vi nesten tilsvarende på vår tur til Bordeaux.

  

Men noe hadde de å gå på i vikingtiden når det gjaldt test og kvalitetssikring før man er i produksjon, særlig på ikke-funksjonelle krav... Jeg avslutter med Einar Tambarskjelves sagnomsuste ord til kong Olav Tryggvason:
Einar spente buen for tredje gang. Da brast buen i to stykker. Da sa kong Olav: «Hva brast så høyt der?» Einar svarte: «Norge av di hand, konge.» «Det var vel ikke så stor brist,» sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen og drog den straks ut forbi odden på pila, og sa: «For veik, for veik er kongens bue!»

 Foto©Lena