PROMIS og Promis Qualify på Rallarvegen

Skrevet av Espen Schaatun.

Foto: Espen Schaatun

Siste helgen i august syklet en gjeng fra PROMIS og Promis Qualify Rallarvegen. Her er deres beretning:

Gunnar hadde bestilt billetter og overnatting så alt er klart da vi 06:25 laster syklene inn i sykkelvogna til NSB. Haugastøl tar imot oss med lett skydekke og seks varmegrader når syklene blir lastet av igjen. To i gruppen drar videre til Finse for å kutte ned på de 82 km på sykkelsetet det er fra Haugastøl til Flåm. Ikke før er loggen til Strava startet ut fra stasjonen på Haugastøl, så kommer regnet. De som valgte regntøy her blir fort varme når sola kommer frem i bakkene opp til Store Tangevatnet.

 

 

Etter en kort stopp der påkledning ble justert, fortsatte vi på fin grusvei innover dalen der fjellbjørka fortsatt trives i det åpne landskapet. En drøy mil senere sykler vi rett vest og kjenner den kjølige fjellufta mer på kroppen. Ved den gamle skysstasjonen på Oksebotn blir det en spontan stopp for å kle på seg mer klær. Men da vi oppdager at det selges vafler og kaffe inne på stasjonen blir pausen utvidet. Selv med dårlig mobildekning klarte vi å “vippse” til oss vafler og varm drikke. Videre mot Finse preges terrenget av stein og avrundede åser. Bare lavt vierkratt, mose og gress skaper en kontrast mot steinen. Ved Finsevatnet ser vi inn på brearmene til Hardangerjøkulen og vi kjenner at det er lenge siden vi spiste frokost. De to som startet fra Finse har allerede passert Hallingskeid og funnet seg en fin lunsjplass i sola. På Finse 1222 velger vi en lunsjpause i peisestuen og får servert hamburger av reinsdyrkjøtt. Noen av oss vil besøke Rallarmuseet før de sykler videre mens resten nyter sola og tråkker mot Fagernut som er det høyeste punktet på Rallarvegen.

 

Fra Finse har veien nå en merkbart dårligere standard med hull, grovere stein og smalere bredde. Sporvalg blir viktig og vi kan ikke sykle ved siden av hverandre lenger. Fra Fagernut skal vi altså ned 1343 høydemeter til Aurlandsfjorden ved Flåm. Samtidig har vi gjort unna halve lengden på turen nå. Nedenfor Hallingskeid stasjon står ei jente ved veien og selger nystekte vafler. Fristelsen blir igjen for stor og vi støtter den lille kiosken med vaffelkjøp.

 

 

Fra Hallingskeid går det radig videre nedover og mørke skyer kommer drivende over fjella foran oss. Vi tar likevel et kort stopp for å se på den flotte Klevagjelsbrua fra 1906 som er bygget i stein og har et fritt spenn på 30 meter. Den neste mila går radig og nå kommer også regnbygene på oss. Den bratte bakken opp mot Vatnehalsen kommer overraskende og får frem svetten igjen. Foran hotellet blir det en god pause i sola og styrkedrikk i glasset. De to første har allerede sjekket inn på hotellet og vi gir oss i kast med de 21 krappe svingene som tar oss over 200 høydemetre ned til Kårdal gård.

 

Snart er vi ute på bilveien med asfalt og det tar bare halvtimen å sykle ned Flåmdalen. Etter en god dusj smaker det med en 5 retter på Flåmsbrygga servert på “Vikingplanke” med tilhørende øl fra det lokale Æigir bryggeri.  Etter frokost neste dag er vi klare for padletur på Aurlandsfjorden. I toer kajakk padler vi på fjorden i solskinn mens vår lokale guide forteller historier om gårdene på siden av fjorden og om lasteskipet Begonia som ble senket i fjorden under andre verdenskrig.

 

Flåm er det fortsatt mange turister en søndag ettermiddag og middagen vår bestilles selvfølgelig på engelsk.  På hjemveien får syklene hvile i sykkelvogna opp Flåmsdalen og helt hjem til Oslo igjen. Men etter midnatt på Oslo S er det noen spreke kollegaer som også sykler den siste biten hjem.