En julefortelling

Dette skjedde en gang for lenge siden i en fjern avkrok. Denne avkroken var så fjern at den bare var lik en fordypning å regne. Selv om det ikke hadde regnet på lenge. Og det tatt i betraktning, så er det nok heller ikke helt tilfeldig at denne historien begynner akkurat i det det første snøfnugget lander helt lydløst i fordypningen. 

Denne hendelsen sår med en gang tvil om man i det hele tatt kan kalle dette en fordypning lenger, siden snøfnugget nå dekker nesten hele fordypningen. Og siden dette var en utrolig usannsynlig hendelse, så fantes det ikke noe testscript for dette. Hverken automatisert eller manuell. Ikke fantes det noe kunst intelligent nok heller på den tiden. Kun middels intelligent kunst. Det fantes maskinlære på enkelte skoler, men ikke maskinlæring. 

Men nå var det såpass mildt den dagen at snøfnugget smeltet med en gang, og vannet ble raskt absorbert av den tørre jorden. Så fordypningen var tilbake, nesten bokstavelig talt med det samme. Og fortsatt var den like fjern. Den var så fjern at meget lite av dette ble observert. 

Mange mener at disse sjeldne observasjonene er opphavet til en hel katalog av julesanger. Alt fra Deilig er jorden, til Do The Know It's Christmas og Nå vandrer fra hver eneste krok. 

Tilbedelsen av Snømannen Kalle ble utført i skjul og mørke, ingen våget å gjøre dette i åpenhet. Men selv om mange likevel viet seg til grundige studier var det nesten ingen forståelse for eller noe innsikt i Kalles komplekse følelsesliv. Det var rett og slett for mye å fatte. 
Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow! var et stille skrik, og er et eksempel på desperasjonen i fordypningen da det viste seg seg at dette snøfnugget ikke bare var det første, men også det eneste. 

Snø representerte brutte løfter, tapte forhåpninger og annet lurendreieri. Å bli kalt for snømus var noe av det mest fornærmende man kunne oppleve, nesten for et karakterdrap å regne. 

De hadde hørt om reinsdyret Rudolf, men hele konseptet reinsdyr var for dem bare en metafor for det uteblitte regnet. Så det ble den samme elendigheta der.

Så de sang stort sett bare Deilig er jorden og Brownies for Christmas. Og Musevisa og Grisevisa.

Denne historien er av forståelige grunner aldri blitt fortalt før. For det er faktisk ikke noe historie i det hele tatt.
Den har hverken "som", "ønsker" eller "slik" i seg. 

 

Men håpet for 2019 er likevel at:

Som gode mennesker
Ønsker vi å gjøre noen gode gjerninger
Slik at verden blir et litt bedre sted å være

 

God Jul