PROMIS og Promis Qualify på Rallarvegen

Foto: Espen Schaatun

Siste helgen i august syklet en gjeng fra PROMIS og Promis Qualify Rallarvegen. Her er deres beretning:

Gunnar hadde bestilt billetter og overnatting så alt er klart da vi 06:25 laster syklene inn i sykkelvogna til NSB. Haugastøl tar imot oss med lett skydekke og seks varmegrader når syklene blir lastet av igjen. To i gruppen drar videre til Finse for å kutte ned på de 82 km på sykkelsetet det er fra Haugastøl til Flåm. Ikke før er loggen til Strava startet ut fra stasjonen på Haugastøl, så kommer regnet. De som valgte regntøy her blir fort varme når sola kommer frem i bakkene opp til Store Tangevatnet.

 

 

Etter en kort stopp der påkledning ble justert, fortsatte vi på fin grusvei innover dalen der fjellbjørka fortsatt trives i det åpne landskapet. En drøy mil senere sykler vi rett vest og kjenner den kjølige fjellufta mer på kroppen. Ved den gamle skysstasjonen på Oksebotn blir det en spontan stopp for å kle på seg mer klær. Men da vi oppdager at det selges vafler og kaffe inne på stasjonen blir pausen utvidet. Selv med dårlig mobildekning klarte vi å “vippse” til oss vafler og varm drikke. Videre mot Finse preges terrenget av stein og avrundede åser. Bare lavt vierkratt, mose og gress skaper en kontrast mot steinen. Ved Finsevatnet ser vi inn på brearmene til Hardangerjøkulen og vi kjenner at det er lenge siden vi spiste frokost. De to som startet fra Finse har allerede passert Hallingskeid og funnet seg en fin lunsjplass i sola. På Finse 1222 velger vi en lunsjpause i peisestuen og får servert hamburger av reinsdyrkjøtt. Noen av oss vil besøke Rallarmuseet før de sykler videre mens resten nyter sola og tråkker mot Fagernut som er det høyeste punktet på Rallarvegen.

 

Fra Finse har veien nå en merkbart dårligere standard med hull, grovere stein og smalere bredde. Sporvalg blir viktig og vi kan ikke sykle ved siden av hverandre lenger. Fra Fagernut skal vi altså ned 1343 høydemeter til Aurlandsfjorden ved Flåm. Samtidig har vi gjort unna halve lengden på turen nå. Nedenfor Hallingskeid stasjon står ei jente ved veien og selger nystekte vafler. Fristelsen blir igjen for stor og vi støtter den lille kiosken med vaffelkjøp.

 

 

Fra Hallingskeid går det radig videre nedover og mørke skyer kommer drivende over fjella foran oss. Vi tar likevel et kort stopp for å se på den flotte Klevagjelsbrua fra 1906 som er bygget i stein og har et fritt spenn på 30 meter. Den neste mila går radig og nå kommer også regnbygene på oss. Den bratte bakken opp mot Vatnehalsen kommer overraskende og får frem svetten igjen. Foran hotellet blir det en god pause i sola og styrkedrikk i glasset. De to første har allerede sjekket inn på hotellet og vi gir oss i kast med de 21 krappe svingene som tar oss over 200 høydemetre ned til Kårdal gård.

 

Snart er vi ute på bilveien med asfalt og det tar bare halvtimen å sykle ned Flåmdalen. Etter en god dusj smaker det med en 5 retter på Flåmsbrygga servert på “Vikingplanke” med tilhørende øl fra det lokale Æigir bryggeri.  Etter frokost neste dag er vi klare for padletur på Aurlandsfjorden. I toer kajakk padler vi på fjorden i solskinn mens vår lokale guide forteller historier om gårdene på siden av fjorden og om lasteskipet Begonia som ble senket i fjorden under andre verdenskrig.

 

Flåm er det fortsatt mange turister en søndag ettermiddag og middagen vår bestilles selvfølgelig på engelsk.  På hjemveien får syklene hvile i sykkelvogna opp Flåmsdalen og helt hjem til Oslo igjen. Men etter midnatt på Oslo S er det noen spreke kollegaer som også sykler den siste biten hjem. 

1066 - Lenas historietime

Av Lena Jonhaugen.

1066 er et historisk og viktig tall.
I år 1066 ble England forandret for alltid, og for 1066 dager siden endret mitt liv seg.

Men der man i år 1066 regner slutten på vikingtiden, føler jeg at jeg fikk min nye start. Jeg har i løpet av disse dagene vært på sykkeltur i Piemonte, vinsmaking på slott i Bordeaux, spist på 3-stjerners Michelin-restaurant, blitt aksjonær, styrket meg faglig, fått tryggheten til å holde foredrag og ikke minst fått nye, gode venner.
Harald Hardråde var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukt til Gardarike i 1028. Jeg følte meg kanskje litt sånn da jeg startet og skulle jobbe med de andre erfarne seniorene. Men den følelsen gikk umiddelbart over. Jeg ble varmt mottatt og alle delte av seg selv og av erfaring. Sånt blir man trygg av.
Men la oss se på hva som skjedde dette herrens år 1066, og hvordan dette passer overens med min hverdag i Promis Qualify.

England hadde et travelt år:

20. september, Slaget ved Fulford. Harald Hardråde var medkonge i Norge fra 1046, og i 1066 ønsket han å ta over den engelske tronen da denne ble ledig, og dermed invaderte Norge England. I slaget angrep Angelsakserne først og gikk mot nordmennene før de hadde klart å komme seg helt i posisjon. Harald gjorde mottrekk. Og nye nordmenn, som fortsatte å komme til slaget, fant etterhvert måter å komme seg rundt området der kampene gikk tettest for seg.

Slik det kanskje er for oss testledere noen ganger også, både at aktiviteter er igangsatt uten at vi vært involvert fra begynnelsen, og ‘plutselig’ er vi i gang med test. Og som testledere må vi noen ganger finne omveier frem til kjernen av problemene og lete etter gode løsninger.

Slaget ved Stamford Bridge fant sted ved landsbyen Stamford Bridge den 25. september 1066. Slaget sto mellom en angelsaksisk hær ledet av kong Harold Godwinson og en invasjonshær under ledelse av den norske kong Harald Hardråde. Slaget endte med at Hardråde ble drept, sammen med store deler av den norske styrken. Kong Harolds seier var imidlertid kortvarig, da han ble selv beseiret og drept av normannerne i slaget ved Hastings mindre enn tre uker senere.

Slaget ved Hastings fant sted 14. oktober 1066, og var det avgjørende slaget som førte til at normannerne klarte å invadere England.

Det var med andre ord store slag på den tiden, og for Norge var Kong Harald Hardråde av Norge i aksjon i disse.
Litt sånn som vi er representert hos de store kundene og de store prosjektene i IT Norge. Men noen ulikheter er det.

I samtiden var ordet viking reservert for personer som dro på oversjøisk hærferd. I senere tid, og særlig i nasjonalromantikken, ble betydningen av ordet utvidet til å omhandle nærmest alle skandinaver som levde i denne perioden. Og i sagalitteraturen brukes uttrykket «å dra i viking» for å beskrive at man dro på oppdagelsesreiser. Dette var menn som måtte ha stor overlevelsesevne og tilpasningsdyktighet. De måtte være flinke til jakt og fiske, utføre håndverk, og kunne manøvrere i ukjente farvann.

Vi mener det er tilsvarende med det å drive med testledelse og testrådgivning. Mange kan utføre det, men vi behandler det som et eget fag som krever opplæring og erfaring. Derfor er vi så opptatte av å vedlikeholde kunnskap og erfaring ved å holde oss oppdatert, ta kurs og sertifiseringer.

Der vikingtiden hadde konger, har ikke vi det. Vi har ikke småkonger en gang. Og vi er langt fra noe ættesamfunn. Vi har senior testledere. Vi har dog en daglig leder, en leveranse- og kvalitetsansvarlig og en salgsansvarlig. Og en scrum master og egen nettredaksjon, men vi er alle senior testledere på samme nivå. Andre oppgaver deler vi på, som når det skal arrangeres noen ‘tokt’ eller gilder.

Skipene som ble brukt i vikingtiden var en av forutsetningene for vikingenes suksess. De flate skrogene gjorde at skipene kunne manøvreres helt opp på stranden eller inn i grunne elver. De kunne også transporteres over land, de veide ikke mer enn de de kunne trekkes på hestevogn. Da kunne de reise mer og lengre, noen ganger på viktingetokt på jakt etter rikdom, makt og ære.

Det er sånn som vi gjør hos oss. Vi tilbyr gode tjenester og manøvrerer oss i ulike sektorer og bransjer. Og vi har eget malverk for testrådgivning som ikke er stort og tungt og rigid slik at det blir liggende brakk, men kan tilpasses kunder og prosjekter. Og der vikingene rasket med seg, søker vi å legge igjen. Legge igjen kunnskap og erfaringer om testledelse og kvalitetssikring.

Kvad og Skaldekunst var viktig for vikingene, og tilsvarende dog litt mer moderne, er dette like viktig for oss. Selv om vi ikke går av veien for å skrive fagstoff i stevs form.
Skaldens arbeid var å dikte, dokumentere og gjenfortelle historier, spesielt å videreformidle fortidens bragder. Skaldekunst (iðrott) og klokskap (fróðr) var høyt vurdert, og gode kvad ble godt lønnet. Og slik er det hos oss også, vi dokumenterer og gjenforteller erfaring og kunnskap. Vi deler. Og vi jobber aktivt med fagarbeid og belønnes for det. Og vi har vår egen lille internavis, hvor vi deler stort og smått med hverandre.

De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene. Særlig skikker som dreier seg om mat og drikke, for eksempel Midtvinterdagen (juleblot, midtvinterblot, jól,) Dagen er markert på primstaven på den 12. januar. Vi har tradisjoner rundt gilder og lag i Promis Qualify. Rundt denne dagen hvert år samles vi til en særdeles hyggelig årsmiddag med følge, med god mat, godt drikke og godt selskap. Vi går aldri sultne eller tørste derfra, og lattermusklene har fått kjørt seg.

Og vi har selvfølgelig våre egne vikingtokt også. Vi ‘drar i viking‘ med oversjøiske hærferder hvert år. Vi verken plyndrer eller deltar i landnåm, men bedriver litt handelsvirksomhet. Så ofte kommer vi hjem med ‘godsaker’ fra landene i sekken, i tillegg til å ha fått med oss litt ny kultur og blitt enda mer sammensveiset. Sist fra vår tur til Bordeaux, hvor vi i tillegg fikk ettersendt store mengder meget god vin med den moderne varianten av handelsskip.

En kuriositet. Under Harald Hardråde ble det etablert en penningstandard. Gjennom hele sin kongetid utmyntet Harald penninger av én hovedtype, med trikvetra-tegnet forsiden av mynten. Artig nok så vi nesten tilsvarende på vår tur til Bordeaux.

  

Men noe hadde de å gå på i vikingtiden når det gjaldt test og kvalitetssikring før man er i produksjon, særlig på ikke-funksjonelle krav... Jeg avslutter med Einar Tambarskjelves sagnomsuste ord til kong Olav Tryggvason:
Einar spente buen for tredje gang. Da brast buen i to stykker. Da sa kong Olav: «Hva brast så høyt der?» Einar svarte: «Norge av di hand, konge.» «Det var vel ikke så stor brist,» sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen og drog den straks ut forbi odden på pila, og sa: «For veik, for veik er kongens bue!»

 Foto©Lena

Testit konferansen i Malmø har invitert vår Christian Brødsjø til å holde foredrag den 12.09!

«the sky is the limit – How to test a new airport terminal» er tittelen og foredraget holdes på engelsk. Christian fikk prisen for beste foredrag under fjorårets Eurostar med dette foredraget. 


Christian vil fortelle om hvordan man med få ressurser testet den operasjonelle siden ved det å innføre en ny terminal på en internasjonal flyplass.
Christian Brødsjø og hans team hadde 12 måneder til rådighet og på den tiden skulle alt fra bagasjehåndtering, 34 nye check-in plasser, 12 nye sikkerhetskøer, ny bagasjehall, samt 11 nye ankomstplasser for fly testes!

 

Testit konferansen vil ha gleden av å høre Christian Brødsjø som siste taler denne dagen, vi kan love dere at denne reisen er spennende og ikke minst har den mye nyttig å bringe når det gjelder testfaget.

Er du Malmø eller i nærheten og vil sjekke ut mer rundt denne konferansen, klikk på denne Testit2018