Konsulentferdigheter og antropologisk metode

Av Camilla Andres, Promis Qualify, 20. april 2026

“Jeg er lidenskapelig opptatt av konsulentferdigheter”

Og med konsulentferdigheter mener jeg her vår evne som konsulenter til å passe inn og vinne tillit i nye prosjekter så vi på en best mulig måte kan bidra til verdiskapning der vi til enhver tid er.  

At det er akkurat konsulentferdigheter som står mitt hjerte nær er kanskje ikke så rart ettersom jeg er utdannet sosialantropolog og har i karrieren så langt reist fra forskning, via saksbehandling i NAV til konsulentbransjen. 

Og vi konsulenter vet at varig, profesjonell innflytelse først og fremst skapes gjennom tillit – ikke gjennom teknisk ekspertise alene. Allikevel er det en utfordring for oss at vi hopper for raskt til løsninger for å demonstrer vår kompetanse i stedet for å vise forståelse. 

Enkelte prosjekter trenger raske løsninger. Men vi klarer å holde to tanker i hodet på en gang. Vi kan løse de akutte utfordringene, mens vi bygger en god base med tilstrekkelig forståelse til å kunne bidra med å løse de virkelig store problemene.  

Min erfaring er at sosialantropologisk metode gir et godt rammeverk for hvordan vi kan nærme oss nye folk, nye kulturer, nye arbeidsplasser og nye prosjekter, ettersom målet for både sosialantropologen og konsulenten er å få innpass, så vi kan få informasjon, som åpner opp for tillit, så vi kan få jobben gjort.  

Sosialantropologi er unikt med hensyn til metode. Feltarbeidet er sentralt for å innhente informasjon. Feltarbeid er langvarig deltagende observasjon av de man søker å forstå.  Denne metoden er den samme enten man studerer gavetransaksjoner blant et folk i Stillehavet, familier og migrasjon i Ghana, eller delingskultur på en spesifikk norsk arbeidsplass. 

Gode antropologer og gode konsulenter stiller spørsmål – vi antar ikke. 

Antropologien gir et godt rammeverk for hvordan vi kan tenke rundt det å tilnærme seg andre mennesker. Under feltarbeid i Ghana, Nigeria og Irland har jeg også tatt med meg noen erfaring om hvordan vi kommuniserer med nye mennesker som er like relevant for konsulenter som antropologer. Eksemplene på metoder under har jeg jo ikke funnet på selv, men prøvd ut etter å ha fått tips av kollegaer og litteratur om temaet.  

Å bygge relasjoner 

Speiling er en helt grunnleggende adferd vi sosiale mennesker bedriver. Dersom du gjesper, så gjesper jeg, smiler jeg til deg så smiler du tilbake. Speiling kan være så enkelt. Og denne type speiling er med på å bygge tillitt mellom personer. Men selv om de fleste av oss gjør dette helt uten å tenke over det, så kan det være nyttig å ha et bevisst forhold til dette. Dersom du sitter i et møte i et prosjekt er det selvfølgelig ikke likegyldig hvem du speiler. Med en systematisk tilnærming kan du enklere få innpass på den måten du selv har til hensikt. 

Likhet, eller det ha noe til felles er viktig for å skape sosiale relasjoner og bygge tillitt. Vi skal ikke være noen andre den vi er. Men heldigvis har de fleste av oss en rekke ulike erfaringer og interesser, og det er hensiktsmessig å dra frem de som skaper resonans hos de du søker innpass hos. 

Be om hjelp – og bli noens investering. Vi mennesker like å få avkastning på investeringene våre. Når vi har hjulpet noen er det helt naturlig for oss at vi ønsker å se de lykkes. Vi hjelper da ofte til med mer enn det vi har blitt spurt om. Så det å be om hjelp kan være svært nyttig på flere måter. Du får hjelp du trenger, du har fått noen som ønsker å se at du lykkes, og du har vist det som ydmyk nok til å be om hjelp, som igjen gjør deg lettere å like. Akkurat dette å be om hjelp er ofte ikke så lett for nordmenn. Den kulturelle normen om ikke å «være til bry» (ofte oppfattet av besøkende som uhøflighet) står veldig sterkt, og gjør dette vanskelig (men ikke umulig) for oss.  

Vi tar emosjonelle avgjørelser. Og nettopp her kommer det antropologiske metodeverket særs godt til nytte. Metodeverket tilrettelegger for dyp forståelse. Og når vi vet at vi har en hang til å ta emosjonelle avgjørelser for så å rasjonalisere de, er det lett å se hvorfor vi bør ha god forståelse for menneskene vi skal jobbe med.  

Humor. Det er lite som skaper relasjoner så raskt som å le sammen. Det er fantastisk om du er morsom nok til å få folk til å le. Men ingenting er bedre enn når du tør å la de le av deg.  

Med gode metoder og litt is i magen kan vi bli oppfattet både som ydmyke og dyktige eksperter og bygge tillitsbaserte relasjoner som er grunnlaget for å kunne ta tak i de store utfordringene og skape varig verdi.  

Sentrale elementer i antropologisk metode  

  • Deltakende observasjon – betyr at vi tilegner oss kunnskap ved å være med de vi søker å forstå over tid. Vi leve i andres virkelighet så langt det lar seg gjøre. Og helt sentralt er at vi her bygger meningsfulle relasjoner med de vi ønsker å forstå.  
  • Helhetlig (holistisk) perspektiv: Feltarbeidsmetoden gir et unikt helhetsperspektiv. Når du søker å få innpass på andres premisser vil du over tid få et helhetlig perspektiv på det de sier og gjør.  
  • Emisk perspektiv (innsideperspektiv): helhetlig fokus muliggjør en forståelse av hvordan og hvorfor informantene ser ting og gjør ting på gitte måter. 
  • Refleksivitet: Innebærer at man hele tiden også ser sin egen rolle i den sosiale interaksjonen, og er bevisst på hvordan man selv påvirker den informasjonen en får. 
  • Komparativ tilnærming: Sammenligning på tvers for å identifisere likheter og forskjeller. Hva er det som gjør at de har ulik tilnærming til endring i et prosjekt i NAV IT og Sykehuspartner? 

Dersom man er et sted med en helt annen kultur, der klær, mat og språk er annerledes er det lett å stille spørsmål. Nysgjerrighet kommer for de fleste av seg selv.  

Men når vi bruker antropologisk metode som IT-konsulenter er det ofte i en nær norsk kontekst. Denne konteksten gir noen helt egne utfordringer.  

Utfordringen er da ikke å forstå, men å oppdage at noe trenger å forstås. Vi befinner oss fort i en situasjon der vi tar mye for gitt, overser praksiser fordi de oppleves som «naturlige», og mangler språk for å beskrive det alle antar er opplagt. Disse utfordringene setter krav til at vi evner å distansere oss fra det nære, og også her stiller spørsmål.