For å ta det med en gang; MMMM hadde i utgangspunktet ingenting med Crash Test Dummies’ monsterhit “Mmmm Mmmm Mmmm Mmmm” fra 1993 å gjøre.
Av Pål Berg, Promis Qualify
14/5 2026
MMMM er det romerske tallet som tilsvarer 4000.
Og det er slik at 14. mai 2026, er det 4000 dager siden jeg hadde min første dag i Promis Qualify. Umiddelbart så forstår man ikke hvor lenge 4000 dager er. Man må først fastlå hvor mange år det gjelder, og tenker kanskje sånn at det er under 400 dager i ett år, så da blir 4000 dager litt over 10 år, altså sånn ca 11 år. Og først da kan man ta til seg informasjonen.
Bytte av tallsystemer
Slik er det også med romerske tall. MMMM er 4000 (kan også skrives ı̅v̅), og det er greit, men det blir trøbbel når man skal skrive 3999. I romertall er det MMMCMXCIX. Sitter ikke akkurat som et skudd! Én ting er å lese romerske tal når det blir mange tegn, det blir mye verre når man skal bruke de i aritmetikk.
Fra 200-tallet og utover til 500-tallet utviklet indiske matematikere et posisjonsbasert tallsystem. Med sifrene 0 til 9, til det vi idag kjenner som arabiske tall. Det romerske tallsystemet hadde ikke bruk for null, null var ingenting. Men i et posisjonsbasert tallsystem fikk null en helt annen betydning. Dette tallsystemet ble fanget opp av den islamske verden og spredde seg med arabiske handelsnettverk til Persia, Midtøsten, Nord-Afrika og Spania. Europeerne kom i kontakt med dette systemet i Spania, på Sicilia, og under korstogene.
I 1202 ga Leonardi Fibonacci ut Liber Abaci, der han demonstrerte det arabisk tallsystemts overlegenhet innenfor handel, renteberegning, valuta og bokføring. Det var stor skepsis, men kunnskapene spredde seg enda mer når boktrykkerkunsten kom på 1400-tallet, og i tillegg når det posisjonsbaserte systemet ble tatt i bruk innenfor vitenskap og navigasjon.
Innen 1600-tallet hadde de arabisk-indiske tallene i praksis overtatt Europa. Romertall ble heretter stort sett kun brukt i klokker og for å nummerere monarker.
På tross av stor overlegenhet tok det altså flere hundre år før det arabiske tallsystemet var det dominerende i Europa.
Parallelle tallsystemer
Binære systemer er enda eldre, det finnes i 2500 år gamle kinesiske kilder, som I Ching, der begrepene yin og yang dukker opp. Men binær matematikk fikk først sitt store gjennombrudd med innføring av datamskiner. De opererer som kjent med “0” eller “1”, “2” til “9” er her helt ubrukelige størrelser. Verden hadde blitt mye mindre og nå skjedde utbredelsen på bare noen få tiår. Men da for maskiner. Mennesker bruker fortsatt arabiske tall. Men likevel har dette fått stor betydning. Noe vi ser i senere års omfattende digitalisering av hverdagen, som til tider har vært ekstremt effektiviserende, men der grupper, særlig eldre, blir stående utenfor. Det har gitt store effektiviseringer av offentlig forvaltning og i privat næringsliv, samtidig som teknologien påvirker og har blitt mer og mer integrert i våre daglige sysler.
Den kunstige intelligents tidsalder
Nå står vi på terskelen av KI-alderen. Denne gang skjer endringene enda raskere. Fordi KI er veldig lett tilgjengelig og har lav terskel til å kunne brukes. I tillegg så investeres det gigantiske beløp i utviklingen og implementeringen av KI. Som før så ser man stort effektiviserings- og rasjonaliseringspotensiale med ny teknologi, men nå blir det mer og mer vanskelig å skille KI-generert innhold fra menneske-generert. Innen film, bilder, fotografier, musikk, literatur, poesi, lydbøker, bildekunst, sosiale media med mere.
Linjen mellom menneskeskapt og helsyntetisk eller delvis syntetisk produksjon viskes ut. Hva gjør dét med det å være menneske? Havner vi i en tilstand der vi ikke har tiltro til noe innhold og dermed avviser alt, eller bryr vi oss ikke og tar alt for god fisk? Eller i forskjellige sjateringer av disse? Får vi tilstander av varierende forrvirringsgrad som igjen utfordrer hvordan vi ser på oss selv og andre? Ender vi opp med å tro at alt er “fake news”? Vi begynner å se hva smartphone og sosiale media har gjort og gjør med oss og våre barn. KI vil være mye mer omfattende. Hvem er vi om 5 år?
Jeg vil understreke at det i denne artikkelen ikke tas stilling til om KI isolert sett er bra eller dårlig. KI kan gjøre fantastiske ting. Jeg bruker selv KI og det er veldig effektivt. Men jeg stoler fortsatt ikke helt på KI, det er en underliggende usikkerhet der. Men effektivt er det.
Mitt 4000-dagers jubileum faller tilfeldigvis på Kristi himmelfartsdag. Altså den dagen, i følge Bibelen, Jesus fullførte sitt jordiske oppdrag. Fortellingene om Jesus initierte en bevegelse som på over flere hundre år vokste til en religion med over 2 milliarder følgere. Dette hadde en enorm kulturell og samfunnsmessig påvirkning. Spredningen av og påvirkningen fra KI vil skje på en brøkdel av denne tiden.
Henger menneskene med på dette tempoet?
Eller er vi i ferd med å bli crash test dummies?
Mmmm Mmmm Mmmm Mmmm….
Jeg har ikke brukt KI til å skrive selve artikkelen, men KI har hjulpet meg med noe bakgrunnsinformasjon. Og så er ett av bildene generert ved hjelp av KI, for å ha et eksempel på det.
