Vi har satt oss ned på Teams med vår kollega, Christian Brødsjø, for å få hans tanker rundt prosjektet Campus Ås og hans tanker rundt testingen av dette som en helhet.
Kan du gi en kort oppsummering av prosjektet? Hva er unikt i dette?
Bygninger, ulike seksjoner, levende dyr, døde dyr, smittevern mm.
“Prosjektet Campus Ås omhandler Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen sin flytting fra eksisterende fasiliteter på Adamstuen i Oslo til nybygg på Ås ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet. Nybygget består av åtte sammenknyttede bygninger med rundt 2400 rom og har et brutto bygningsareal på hele 63.100 kvm. Bygningene inneholder blant annet laboratorier, dyrehospital, akvarier og andre spesialarealer. Her finner man det siste innen veterinærmedisinsk utstyr til forskning, diagnostisering og behandling av dyr. Kostnadsrammen er på svimlende ca. 8,5 mrd. kr. Høye krav til smittevern medfører strenge bygningstekniske løsninger, avanserte tekniske installasjoner og sikkerhetsprosedyrer. En av begrunnelsene for å flytte var nettopp at den gamle bygningsmassen på Adamstuen ikke lenger tilfredsstilte moderne og tidsriktige krav til smittevern.”
Hvordan tilnærmer man seg test i prosjekter av denne typen, der flere fysiske elementer er del av scope?
“Et godt utgangspunkt for virksomhetstest i byggeprosjekter som Campus Ås er å kartlegge de mest kritiske arbeidsprosessene først; hvilke oppgaver skal utføres av hvem og hvor i de nye fasilitetene? Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag omfatter blant annet beredskapsansvar og nasjonale referansefunksjoner for alle de alvorligste smittsomme sykdommene på landdyr og akvatiske organismer, samt alvorlige sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker – de såkalte zoonosene. Veterinærinstituttet undersøker biologiske prøver tatt av bl.a. veterinærer, fiskehelsebiologer og Mattilsynet i hele landet ved mistanke om sykdom eller ved fôr- eller mattrygghetsproblematikk. Når vi så har kartlagt de viktigste funksjonene og forankret testomfanget med ledelsen, så begynner jobben med å mappe prosessene opp mot bygg, rom, tekniske anlegg, IKT-løsninger, brukerutstyr og interne arbeidsrutiner for å forstå det faktiske testomfanget vårt. Selve testene gjennomføres litt forenklet sagt som en simulert “ordinær-dag-på-jobben” med de faktiske brukere og med fokus på ett eller flere kritiske områder. Alt skjer under oppsyn av ulike observatører (som ikke blander seg inn i brukerens gjennomføring), og etterfølges av en felles debrief for å samle alle inn observasjoner og avvik som man har oppdaget underveis. Dette er en gjentakende prosess som fortsetter til alt fungerer som forventet for brukerne.”
Hva skiller test i dette prosjektet fra test i andre prosjekter?
“Her hever vi blikket mye høyere enn i et typisk IT-prosjekt. Nye IKT-systemer er bare en liten brikke i et svært komplekst samspill som må fungere sømløst for sluttbrukerne i et slikt bygg. Her må vi i tillegg teste avanserte bygg, tekniske anlegg og masse nytt brukerutstyr. Vi forutsetter dessuten at sluttbrukerne har sine nye arbeidsrutiner på plass før testingen, i tillegg til å ha gjennomført opplæring i både disse og de nye systemene. Hensikten med virksomhetstest er ikke å teste alle systemene i detalj, dette skal ivaretas i de lavere testnivåene (systemtest, integrerte tester). Vårt fokus er enkelt sagt: å teste om Campus Ås er klart for ibrukstagelse og operativ drift.“
Kan noe av testplanlegging fra software-prosjekter brukes i planlegging i denne typen prosjekter?
“Absolutt! Prosessene våre for testplanlegging er i all hovedsak ganske like som for et typisk software-prosjekt. I tillegg benytter vi også mange av de samme verktøyene (inkl. Atlassian Jira) for å dokumentere og mappe krav,
Hvordan har pandemi og smittevern påvirket prosjektet generelt og test spesielt?
“Mye av testplanleggingen vår var heldigvis på plass før pandemien kom til Norge. Men når det gjelder den praktiske testgjennomføringen, så la smittevernhensyn selvsagt mange føringer på arbeidet vårt. Samtidig involvering av mange brukere og observatører i små laboratorier er selvsagt ikke forenlig med godt smittevern, så en viss nedskalering av testene måtte derfor foretas.”
Du har også holdt flere foredrag om dette prosjektet. Hvordan har det vært å holde disse kun på nett og hva har tilbakemeldingene vært på disse?
“Det er selvsagt mye artigere å holde foredrag foran en fysisk forsamling og samtidig kunne “lese” publikumets reaksjoner underveis. Men det har absolutt fungert med nettforedrag, også. Tilbakemeldingene har generelt sett vært veldig positive, og man merker at fortellinger fra slike testoppdrag “utenom det vanlige” engasjerer tilhørerne.”
