Hjem » Promis Qualify 5 år: Hva er 5 år?

Promis Qualify 5 år: Hva er 5 år?

|Publisert18. June 2019|5 år, Betraktninger, Nyhet

Skrevet av Pål.

“Pushing through the market square,
So many mothers sighing
News had just come over,
We had five years left to cry in”

Jeg husker fortsatt ganske godt hvor grepet jeg ble av denne låten første gang jeg hørte den. Jeg er ikke sikker på hvilket radioprogram det var, men med nesten 100% sikkerhet var det et av programmene på svensk P3.

På den tiden var NRK’s kvote av pop og rockmusikk håndtert av Vidar Lønn Arnesen med 10 i skuddet, og i tillegg maks 1 låt på den ukentlige Ønskekonserten. David Bowie ble vel ikke spilt på norsk radio i det hele tatt.
Så, dermed altså svensk P3. Kanskje som en av låtene på Ziggy Stardust på albumlista.
Å få presentert sanger på norsk radio som ikke var singler kunne vi bare drømme om, før Ivar Dyrhaug og Sigbjørn Nedland kom og fikk satt ting på stell med sine Pop spesial-sendinger.

“News guy wept and told us,
Earth was really dying
Cried so much his face was wet,
Then I knew he was not lying”

De enkle innledende skarpe trommeslagene og den kalde, nesten apatiske stemmen satt rett i ryggmargen. Og låta gravde seg dypere inn i sjelen etterhver som de desperate fiolinene la seg på og Bowie ble mer og mer fortvilet. Selvfølgelig så fenget det dystopiske temaet. På den tiden så leste man jo bøker som 1984 og Vidunderlig Nye Verden.

“I heard telephones, opera house, favorite melodies
I saw boys, toys, electric irons and T.V.’s
My brain hurt like a warehouse, it had no room to spare
I had to cram so many things to store everything in there
And all the fat-skinny people, and all the tall-short people
And all the nobody people, and all the somebody people
I never thought I’d need so many people”

Genialt mellomspill, så det første av fire påfølgende vers:

“A girl my age went off her head,
Hit some tiny children
If the black hadn’t a-pulled her off,
I think she would have killed them”

….

og så slutten helt blottet for optimisme:

“We’ve got five years, what a surprise
Five years, stuck on my eyes
We’ve got five years, my brain hurts a lot
Five years, that’s all we’ve got
Five years
Five years
Five years
Five years”
Teksten slo som en knytteneve, selv om man hverken klarte å identifisere eller forstå alle ordene. Man satt jo med kassettspiller og tok opp låter fra radio, og takket være dette opptaket så gjorde jeg et tappert forsøk på å skrive ned teksten. Ikke lett med linjer som “I think I saw you in an ice-cream parlor” og “Fixed his stare to the wheels of a Cadillac”. Men essensen kom likevel fram.
Når jeg ser tilbake på de siste 5 år, hvorav 4 av dem har vært i Promis Qualify, er det langt i fra en dystopisk fortelling. Vi er jo inne i det digitale skiftet, det grønne skiftet osv, og nå som gigantene slår seg sammen og blir større og større, er et lite konsulentfirma som Promis Qualify den perfekte plassen å være.
Musikalsk og teknologisk skjer det også store ting. Jeg har gått fra cd-basert avspilling, til hd-streaming. Med en kvalitet som cd’ene skjelden var i nærheten av. Musikalsk har jeg gått fra å spille i cover og partyband i nærområdet, til nå å spille i et bluesband som for ikke lenge siden spilte på samme konsert som Arild Andersen og som snart skal spille 3 konserter i St. Petersburg.
Visuelt så har jeg gått fra langhåret og glattbarbert, til kort hår og fullskjegg.
Så mye kan skje på 5 år….
Men fortsatt husker jeg den opplevelsen jeg hadde når jeg hørte “Five Years” den gangen for mange, mange år siden.