Det er ikke måte på hvor mye teknologioptimisme jeg leser i nyheter. Vi skal få selvkjørende biler, AI og roboter kommer til å gjøre oss arbeidsledige. Kryptovaluta overtar som verdens betalingssystem etc… Er det slik? Jeg venter fortsatt på jetpackene vi alle skulle bruke til jobb når jeg ble voksen, og leser med interesse at den amerikanske økonomen Robert J. Gordon mener tiden for de store oppdagelser er over.
En liten introduksjon av Gordons meninger. Han har sett på den økonomiske utviklingen i USA siden 1870. Endringene rundt 1900, hvor innlagt elektrisitet, vann, avløp og telefon samt nye transportmetoder som bilen medførte en enorm produktivitetsvekst. Perioden introduserte også vaskemaskiner, oppvaskmaskiner med mer som frigjorde tid til arbeide og rekreasjon. Produktivitetsveksten har siden avtatt, og hans undersøkelser viser at produktivitetsveksten som følge av innføring av datamaskiner ble tatt ut i 1990-årene og tidlig 2000-tall.
Et ganske annerledes perspektiv enn dagens «tekno-guruer».
Selvkjørende biler og busser mener noen at skal revolusjonere transporten og således frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver, og øke produktiviteten. Tek.no har i en artikkel belyst ganske mange av utfordringene etter prøveprosjekter i Norge. Artikkelen finner du her.
For meg er det ikke overraskende at «tåke og snø var hindre som kunne sette bussene helt ut av spill». Dette er en følge av at et maskineri ikke er sterkere enn det svakeste leddet. I autonome kjøretøy anser jeg sensorene for å være det svakeste ledd.
Uansett om man retter opp feil som i Gjøvik, hvor bussenes styresystem ikke håndterte bakker og ødela girkassen, er sensorene som i hovedsak er LIDAR-teknologi (og i Teslas tilfelle kamera) en utfordring. Etter å ha jobbet noe med slike sensorer til annen bruk, har jeg erfart hvor lite smuss eller annet som skal til for å redusere kvaliteten på dataene fra sensorene. Det er også interessant at Google nå har bestemt seg for å teste ut sine selvkjørende biler i kraftig regnvær…
Jeg spår at sensorutfordringene ikke kommer til å bli løst i nærmeste fremtid, og at disse kjøretøyene ikke kommer til å ta over transporten når litt tåke kan sette dem ut av spill. At ens nabo sin manglende bilvask kommer til å medføre risiko for ditt liv er jeg heller ikke sikker på at vi vil akseptere.
Innen øvrig transport nådde passasjerfly sin høyeste hastighet på 60-tallet, og har siden stått stille. Forbrenningsmotoren har fått konkurranse av elektriske motorer som benytter enten hydrogen eller batteri. Det siste er for så vidt gammel teknologi som benyttes på ny måte, i Gordons øyne vil det ikke gi produktivitetsvekst. For miljøet derimot er dette en liten revolusjon.
Kryptovaluta skal visstnok være helt sikkert og forbedre pengetransaksjoner. Interessant teknologi, men ser man på ressursbruken i form av elektrisitet til å gjennomføre en enkelt transaksjon av bitcoins, er ikke dette en forbedring fra eksisterende valutaer. Ei heller i tidsbruk. I senere tid har også hacking vist at den såkalt uovertrufne sikkerheten heller ikke er som det ble forespeilet. Det er vanskelig å se at dette skal revolusjonere pengetransaksjoner på nåværende stadium.
Så hvor står vi?
I undertegnedes øyne har Gordon rett i at de store revolusjonene er bak oss i form av økt produktivitet. Vi kan og vil fortsatt kunne øke produktiviteten med smartere bruk av teknologi, men sammenlignet med revolusjonene han trekker frem kan vi nok ikke måle oss med disse. Så dagens «tekno-guruer» må nok tas med en klype salt. I mellomtiden får jeg glede meg med robotstøvsugeren som har revolusjonert mitt husarbeid og tenke på når mennesket sist var på månen.
