Av Dag-Vidar Lorgen
19. april skriver vi i dag. En merkedag av mange årsaker.
En ting er at det Østromerske riket også kalt Konstantinopel eller Bysant, fikk sin første kvinnelige, permanente, keiserinne etter en litt kuriøs familiestrid. Den viser at kvinner kan være like grusomme som menn i maktkamper. Konstantin 6. av Bysants ble voksen, og ville overta tronen fra sin mor Irene, som regjerte i hans sted. 19. april 797 ble han fanget, blindet og fengslet av morens tilhengere. Han døde siden av skadene. Irene sto bak angrepet, og ble den første regjerende keiserinnen i Konstantinopel 797-802. Så det var full likestilling allerede i 797, altså…..
19. april er også dagen jeg har vært ansatt i Promis Qualify i 1814 dager. 1814 er jo et tall de fleste nordmenn har et romantisk forhold til i og med at det var året grunnloven ble vedtatt. Bakgrunnen er jo relativt interessant. Særlig for alle oss som driver med test og kvailtetssikring. De fleste vet at historien skrives av vinnerne. Men hva er riktig stiller vi oss spørsmål om, vi som jobber med kvalitetssikring. Er det historien til vinnerne eller hva er det som egentlig er korrekt?
En ting alle er enige om er at bakgrunnen er Napoleonskrigen(e). Det var strengt tatt flere separate kriger i opptakten, uten at det har den store betydningen for testlederens spørsmål. Disse krigene kom ganske umiddelbart etter den franske revolusjon, hvor Frankrike gikk fra å være monarki til en republikk. Strengt tatt den eneste store staten i Europa med folkestyre og ikke absolutt monarki. Dette medførte naturlig nok at de øvrige monarkier i Europa følte seg truet av de Franske ideene. Dette høres kanskje ut som en setning som kan gi gjenklang i dagens Europa, dessverre. Dog. Napoleon som var en av demokratiforkjemperne lot seg krone til Keiser og endte opp i en storkrig med de absolutte monarkiene fra England, Østerrike-Ungarn, Russland, Sverige og diverse tyske stater (Tyskland var jo ikke samlet på den tiden).
Var krigen pga Napoleons stormannsgalskap? Var hans egen kroning av seg selv til keiser et forsøk på å unngå krig siden Frankrike utfordret de øvrige monarkiene? Spørsmålene må stilles. Dessverre er fasiten vanskeligere enn i de fleste IT-prosjekter hvor testledere forsøker å finne svar og må stille spørsmål, siden vi ikke kan gå inn i hodet på Napoleon, men vi kan finne svar i kode/hos utviklere etc. Men det er uansett interessant og viktig å stille spørsmålene for å finne årsaken. Heldigvis kan vi i IT finne svar og justere om nødvendig.
Det vi likevel vet, var at Danmark-Norge forsøkte å være nøytrale. Men siden Danmark-Norge strengt tatt hadde den eneste militære flåten som kunne utfordre den britiske, endte britene opp med å angripe København og senke mesteparten av den Dansk-norske flåten. Det som da skjer er naturlig nok det samme som i et prosjekt. Man får en reaksjon og motstand. Danmark-Norge ble med i krigen på Napoleons side. Og som alle vet, så tapte Frankrike og Danmark-Norge. Norge (uten en del av øyterritoriene som tidligere var tilhørende Norge) ble gitt som krigsbytte til Sverige. Det vi ikke vet, er hvorfor nordmenn i så stor grad sluttet opp om den danske kronprinsen som forsøkte å gjøre motstand, og som sto bak den norske grunnloven. Hvorfor var det så mye bedre med Dansk styre enn Svensk?
Jeg skulle gjerne reist tilbake i tid og stilt det spørsmålet. Men, siden det er umulig, får jeg nøye meg med å ha hatt 1814 herlige dager i et selskap hvor en god del av jobben min er å stille spørsmål til dagens hendelser i spørsmål. Og ikke minst å ha herlige kolleger som backer meg opp. 1814 altså…Og i et IT-selskap som vi er, så er vi faktisk litt unike. Vi har vi faktisk 66,66% kvinner i ledelsen, så vi er til og med enda mer likestilt enn Bysant var i 797. Men disse kvinnene behandler folk meget bra i motsetning til Irene av Bysant.
